Når du og teamet ditt setter opp Google tag Manager, er det viktig å ha gode navnekonvensjoner. I dette blogginnlegget vil jeg komme med noen forslag til hvordan dere kan være sikre på at alle gjør oppgaver på samme måte. Navnekonvensjonene i Google Tag Manager bør være på tvers av prosjekter og oppdrag. Hovedgrunnen for dette, er den samme som når du skriver kode i hvilket som helst programmeringsspråk: konsistens, ryddighet og struktur. Det bør være mulig og enkelt å finne spesifikke tagger, triggere og variabler i det havet med kontoer du har ansvar for, samtidig som du med enkelhet kan gjenbruke tagger, triggere og variabler i nye prosjekter. Den viktigste huskelisten for å sette opp Google Tag Manager er: hold det enkelt, følg ryddige kode-prinsipper og bruk meningsfylte navn.
Tagger
En god måte å navngi tagger i et Google Tag Manager-prosjekt er:
[Beskrivelse av tag] – [Funksjonelt område] – [Trigger]
Beskrivelse av tag er hva taggen måler. Det kan være nedlastninger, sider, linker, osv. – noe som beskriver hva den gjør. Det funksjonelle området beskriver hvor taggen skal fyres og triggeren avgjør hva som skal til for at taggen skal fyre.
Når man setter beskrivelsen i starten av taggen, blir taggene innenfor en beskrivelse gruppert. Det gjør det mye lettere å finne fram til en spesifikk tag i en stor samling av tagger.
Triggere
Når man jobber med triggere er det viktig at de er sortert på hva de gjør. Personlig synes jeg det er best å sortere dem på:
[Type trigger] – [Triggerbeskrivelse]
Type trigger er hvilken trigger dette er. Dette gjør det enkelt å finne en spesifikk trigger. Med triggebeskrivelse mener jeg hva triggeren skal fyre på. Det er derfor viktig å gi den en meningsfull forklaring som er så kort som mulig. Da vil du, og eventuelt andre som jobber på prosjektet, forstå hva triggeren gjør uten å måtte bruke unødvendig tid på å finne ut hva den gjør.
Det er selvfølgelig mange andre triggere du kan lage, som for eksempel custom event, history change, osv. Hvis du følger denne navnekonvensjonen vil det være enkelt å finne igjen triggere og du har muligheten for gjenbruk.
Variabler
En av de mest kraftige verktøyene i Google Tag Manager er at du kan lage dine egne variabler, for eksempel konstanter, egendefinerte JavaScript og mange andre. Tag manager bruker en stor bokstav for hvert ord i variabler, så jeg tenker det er best practice å følge den regelen.
[Variabel Navn]
Mappestruktur
Når du har en million forskjellige tagger, triggere og variabler, kan det være vanskelig å finne en spesifikk tag i høystakken. Google Tag Manager introduserte mapper slik at du kan holde alt sammen ryddig og strukturert. Om du for eksempel har laget en samling av ”download”-tagger, kan du lett gå inn i ”Download Tags” mappen din å finne det du leter etter. Som ovenfor har jeg satt opp en grei løsning for navngivning til forskjellige mapper.
For tagger:
[Beskrivelse av tag] ’Tags’
For triggere:
[Triggertype] ’Trigger’
For bruker-definerte variabler:
’User-defined Variables’
Oppsummering
Dette er et forslag til hvordan du og teamet ditt kan være sikre på at alle gjør oppgaver på samme måte. Ryddig kode er et begrep som er ekstremt aktuelt i programmeringsmiljøet, og jeg mener Google Tag Manager ikke er noe unntak. Å holde det du jobber med strukturert og ryddig betyr utrolig mye, både for deg selv og de du samarbeider med, og jeg håper det jeg har skrevet kan være et godt hjelpemiddel på veien.
Tagger
En god måte å navngi tagger i et Google Tag Manager-prosjekt er:
[Beskrivelse av tag] – [Funksjonelt område] – [Trigger]
Beskrivelse av tag er hva taggen måler. Det kan være nedlastninger, sider, linker, osv. – noe som beskriver hva den gjør. Det funksjonelle området beskriver hvor taggen skal fyres og triggeren avgjør hva som skal til for at taggen skal fyre.
Når man setter beskrivelsen i starten av taggen, blir taggene innenfor en beskrivelse gruppert. Det gjør det mye lettere å finne fram til en spesifikk tag i en stor samling av tagger.
Triggere
Når man jobber med triggere er det viktig at de er sortert på hva de gjør. Personlig synes jeg det er best å sortere dem på:
[Type trigger] – [Triggerbeskrivelse]
Type trigger er hvilken trigger dette er. Dette gjør det enkelt å finne en spesifikk trigger. Med triggebeskrivelse mener jeg hva triggeren skal fyre på. Det er derfor viktig å gi den en meningsfull forklaring som er så kort som mulig. Da vil du, og eventuelt andre som jobber på prosjektet, forstå hva triggeren gjør uten å måtte bruke unødvendig tid på å finne ut hva den gjør.
Det er selvfølgelig mange andre triggere du kan lage, som for eksempel custom event, history change, osv. Hvis du følger denne navnekonvensjonen vil det være enkelt å finne igjen triggere og du har muligheten for gjenbruk.
Variabler
En av de mest kraftige verktøyene i Google Tag Manager er at du kan lage dine egne variabler, for eksempel konstanter, egendefinerte JavaScript og mange andre. Tag manager bruker en stor bokstav for hvert ord i variabler, så jeg tenker det er best practice å følge den regelen.
[Variabel Navn]
Mappestruktur
Når du har en million forskjellige tagger, triggere og variabler, kan det være vanskelig å finne en spesifikk tag i høystakken. Google Tag Manager introduserte mapper slik at du kan holde alt sammen ryddig og strukturert. Om du for eksempel har laget en samling av ”download”-tagger, kan du lett gå inn i ”Download Tags” mappen din å finne det du leter etter. Som ovenfor har jeg satt opp en grei løsning for navngivning til forskjellige mapper.
For tagger:
[Beskrivelse av tag] ’Tags’
For triggere:
[Triggertype] ’Trigger’
For bruker-definerte variabler:
’User-defined Variables’
Oppsummering
Dette er et forslag til hvordan du og teamet ditt kan være sikre på at alle gjør oppgaver på samme måte. Ryddig kode er et begrep som er ekstremt aktuelt i programmeringsmiljøet, og jeg mener Google Tag Manager ikke er noe unntak. Å holde det du jobber med strukturert og ryddig betyr utrolig mye, både for deg selv og de du samarbeider med, og jeg håper det jeg har skrevet kan være et godt hjelpemiddel på veien.
