Digital markedsføring

Privacy by default? Kapittel 3: Apokalypse nå(r dette blir vedtatt?)

Privacy by default? Kapittel 3: Apokalypse nå(r dette blir vedtatt?)

Les også: Kapittel 1: Utgangspunktet og Kapittel 2: En redegjøring

 

I forbindelse med ePrivacy forordningen har den Europeiske Kommisjonen publisert tall som sier at 74% av oss prater på mobil daglig. 81% bruker internett. Altså: 81% prosent bedriver aktivitet som blir oversatt til data, som igjen kan selges til høystbydende. Dette er i stor grad uregulert av lov. Fra 2018 er den personlige delen av dataen beskyttet, her i Europa. Flertallet i Europa er for ytterligere regulering; av privatlivets rett. Bransjen er imot. Utfordringen viser seg å ligge i forhandlingen om hvor grensen for offentlig- og privatliv skal settes, og om bransjens rett til å spore internettbasert oppførsel.

 

Se for deg at du har på deg en sånn bobleball som det har blitt veldig kult å spille fotball med. Hvis du har erfaring med team-building i privat næringsliv har du garantert sett en. La oss si at denne ballen representerer din private sfære. Resten av gjengen på banen, altså alle de andre ballene, er digitale markedsførere. Og la oss si at spillet er «deg mot røkla». Henger du med? Bra. Så her kommer dagens quiz: I løpet av en boblefotballkamp; hvor mange ganger butter din private sfære borti en digital markedsfører?

 

Du krysser banen til digital markedsføring langt oftere enn du kanskje vet. Lobbyistene i Brussel hevder at det er så ofte, at dersom ePrivacy forordningen får gå gjennom slik den er nå, betyr det slutten på markedsføring slik vi kjenner den. De hevder at når man åpner for å takke nei til reklame, vil majoriteten gjøre nettopp det, og millioner av arbeidsplasser vil gå tapt. Men vil vi det? Og tror bransjen virkelig så ille om sine egne aktiviteter, at de tror alle vil unngå dem dersom de får muligheten?

 

Mange av de virksomhetene som roper apokalypse nå, gjorde det samme da de motarbeidet forslaget som resulterte i General Data Protection Regulation (GDPR). GDPR skulle også bety slutten på bransjen og markedsføring slik vi kjenner den. En sannhet med betydelige modifikasjoner, skulle det vise seg. Hvor mye av lobbyvirksomheten er overdrevet skremselstaktikk, og hvor mye er velbegrunnet frykt for framtiden? Det spørsmålet er selvfølgelig umulig å svare på, ikke bare fordi lobbyistene har tatt med seg mye av virksomheten bak lukkede dører, men fordi det å se inn i fremtiden er en høyst umulig oppgave. Vi vet ikke hva folk vil velge, når valget blir reelt, men dette vet vi: ePrivacy forordningen vil påvirke hvordan vi driver målrettet markedsføring, og det som tillater oss å gjøre det; cookies.

 

Lobbyistene vinner stemmer i Ministerrådet med argumenter om at EU-parlamentet ikke tok høyde for kommersielle interesser, og praktisk gjennomføringsevne, da forslaget ble utarbeidet. Kommersielle interesser som ikke bare er avgjørende for IT- og Markedsføringsindustrien, men også for mediene og journalistikken. Lovforslaget inneholder føringer på nettleserinnstillinger, samt forbud mot betingede tracking-murer. I praksis betyr det at nettleseren din takker nei til reklame som default innstilling, og at annonsører og medier ikke har lov til å kreve at du endrer på dette for å få tilgang til deres innhold. Samtykke skal gis ubetinget og frivillig. Motstanderne i Brussel mener at den strenge definisjonen av «frivillig gitt samtykke» ikke er forenlig med realiteten, og at den, i ytterste konsekvens, ikke bare er en trussel mot markedsføring og journalistikk slik vi kjenner dem i dag, men mot selve ytringsfriheten.

 

Store ord, stor lov, og store konsekvenser, men enn så lenge bør både bransjer og allmuen smøre seg med tålmodighet. ePrivacy forordningen er foreløpig kun et forslag til lovgivning, og det ble skrevet og vedtatt av et EU-parlament som er på vei ut. Europaparlamentsvalget som holdes fra 23. til 26. mai kan bli skjebnesvangert, for de som velges inn da skal også ha en mening. Dersom de lar lovteksten stå uendret vil prosessen fortsette som normalt, i Ministerrådet, og med et par stopp til på veien vil en re-forhandlet lovtekst vedtas av både Ministerrådet og Parlamentet. Det skjer tidligst neste år. Mer sannsynlig er det at det nye Parlamentet vil sette sitt eget preg på lovteksten. I så fall går vi tilbake til start og prosessen forlenges med flere år. Som om ikke det var komplisert nok inntrer det også en ny Europakommisjon i november 2019, som skal legge fram nytt program for 2020. De har myndighet til å gå bort fra spørsmålet om ePrivacy fullstendig. Lovforslaget går med andre ord en usikker fremtid i møte.